Antall kameraer er den store kostnadsdriveren
Når en teatergruppe spør hva et opptak koster, begynner jeg alltid med det samme spørsmålet: hvor mange kameraposisjoner trenger forestillingen? Ett fast hovedkamera bak i salen krever én operatør, ett stativ og lite kabling. Legger du til et sidekamera og et kamera for nærbilder, tredobles ikke bare utstyret. Du trenger også flere personer, kommunikasjon mellom dem og en klippeplan som gjør at materialet henger sammen.
Derfor lønner det seg å bestemme seg tidlig. En forestilling med rolig tempo og få sceneskift kan ofte dekkes godt med to posisjoner. En rask komedie med mange replikkvekslinger gir bedre resultat med et ekstra kamera som fanger reaksjoner. Prisen følger altså av hva stykket trenger, ikke av hva som høres mest profesjonelt ut.
I kurset bruker vi mye tid på nettopp denne avveiningen, fordi den avgjør resten av budsjettet.
- Ett kamera: lavest kostnad, men færre valg i klippen
- To kameraer: hovedbilde pluss sidevinkel
- Tre eller flere: krever skuddliste og fast operatørstab
Scenens og salens størrelse påvirker planen
En liten scene i et samfunnshus lar seg dekke fra få meters avstand, mens en stor scene med dyp oppstilling krever lengre linser og mer nøyaktig fokus. Salens form avgjør hvor kameraene kan stå uten å blokkere publikum. Ofte må vi ta bort noen seter, og det må avtales med arrangøren i god tid, siden det kan påvirke billettsalget.
Høyde har også betydning. Et kamera plassert litt over scenegulvet gir et mer naturlig bilde enn ett som står i gulvhøyde, men det krever kanskje en podie eller en galleriplass. Slike detaljer koster tid å avklare, og tid er det som til slutt viser seg på fakturaen.
Derfor anbefaler jeg en befaring eller i det minste et romskisse med mål før dere setter sammen et tilbud.
Forestillingens tempo bestemmer bildeutsnittene
Utsnittene, altså hvor tett eller vidt du viser det som skjer, henger tett sammen med tempo. I et stykke med lange monologer holder det ofte med et halvtotalt utsnitt og et par nærbilder. I en forestilling med mye bevegelse, dans eller kor trenger du et vidt hovedbilde som aldri mister oversikten, og kameraene må være klare til å følge uten å rykke.
Jo flere utsnitt som skal byttes underveis, desto mer forberedelse trengs. En operatør som skal zoome fra totalbilde til ansikt på en bestemt replikk, må kjenne manuset. Det betyr at en gjennomgang av teksten og noen timer i salen kommer før selve opptaket.
Det er forberedelsen som gir rolige, trygge bilder, og den er samtidig en post du kan planlegge og regne på.
Øvelser og generalprøve kan spare penger
En av de mest effektive måtene å holde kostnaden nede på, er å bruke generalprøven som testopptak. Da kan operatørene prøve posisjonene sine, du kan se hvor kameraet står i veien, og lysteknikeren får se hvordan scenelyset oppfører seg i bildet. Feilene oppdages når de fortsatt er billige å rette.
Hvis du går rett til hovedforestillingen uten test, risikerer du å måtte gjøre opptak på nytt, eller å leve med bilder du ikke er fornøyd med. Et ekstra opptak koster ofte mer enn den ene timen med testing som kunne forhindret problemet.
Planlegg derfor ett øvelsesopptak per produksjon, og sett av litt tid etterpå til å se gjennom materialet sammen med operatørene.
Rettigheter og samtykker hører også med i regnestykket
Det er lett å glemme at forestillingsrettigheter og samtykke fra deltakerne er en del av arbeidet. Å sjekke at stykket kan filmes, og at alle på scenen har sagt ja, tar tid, og det må gjøres før kameraene settes opp. Hos oss er dette en fast del av arbeidsflyten, og det beregnes inn fra starten.
For amatørgrupper med mange deltakere, blant annet barn og unge, kan innhenting av samtykker bli et eget lite prosjekt. Da er det en fordel å starte tidlig og bruke en enkel sjekkliste. Det er ikke dyrt, men det må ikke hastes.
Rydder du dette unna først, slipper du uro rundt bruken av opptaket i etterkant.
Slik får du en ærlig prisforespørsel
Jeg ber alltid om de samme opplysningene: salens størrelse, antall forestillinger, ønsket antall kameraposisjoner, om det finnes tid til øvelsesopptak, og hva opptaket skal brukes til. Med dem kan jeg si noe fornuftig om kostnaden, uten å love mer enn planen holder.
Du bør også tenke over om du vil lære å gjøre dette selv. Kurset i kameraposisjoner gir deg verktøyene til å planlegge opptaket i egen gruppe, og det kan være det rimeligste valget hvis dere skal filme flere produksjoner over tid.
Uansett vei: skriv ned forutsetningene før du ber om tilbud, og vær åpen om hva som er usikkert.
- Salens mål og plassering av scene
- Antall forestillinger og opptaksdager
- Hvem som skal operere kameraene
- Hvordan opptaket skal brukes
Prisen på et teateropptak følger av noen få konkrete valg: antall kameraposisjoner, salens og scenens størrelse, forestillingens tempo og tiden dere setter av til testing og tillatelser. Bestem dere tidlig, bruk generalprøven til å teste vinklene, og la rettigheter være med fra første dag. Da blir kostnaden til å regne med, og resultatet blir rolige, ryddige bilder av forestillingen deres.
