Lydfeeder og mikrofonering: sjekkliste før du bestemmer oppsettet

Før du tenker på kabler og mikrofoner, må du vite hva opptaket skal brukes til. Et arkivopptak for gruppen stiller andre krav enn en forestillingsvideo som skal vises for et publikum som ikke var til stede. Skriv det ned først, i én setning, og la alle senere valg måles mot den.

Som instruktør i lys og lyd ser jeg ofte at lydvalget tas sent, etter at kameraene er plassert. Da blir mikrofonene stående der det tilfeldigvis er plass, ikke der lyden trenger dem. Ta med lydansvarlig i samtalen helt fra begynnelsen, og avtal hvem som har siste ord når kamera og lyd trekker hver sin vei.

Sjekk også hvor mye tid du har i salen. Et oppsett som krever lange kabeltrekk og flere testrunder passer dårlig hvis lokalet er opptatt til kort tid før publikum slipper inn. Da er et enklere oppsett som du faktisk rekker å teste, bedre enn et ambisiøst som aldri blir kontrollert.

• Hva skal opptaket brukes til, og av hvem?
• Hvem har siste ord om lydvalg?
• Hvor lang tid har du i salen før publikum kommer?

Den første konkrete avklaringen gjelder miksebordet. Har teknikeren en ledig utgang som kan sendes til kameraet eller en opptaker? Spør om det i god tid, ikke på kvelden. Noen bord har fri utgang, andre må deles med lokalets egne høyttalere, og da kan en feil hos deg påvirke lyden publikum hører.

Be om å få vite hva som ligger på feeden. En miks laget for salen er ofte tilpasset høyttalerne i rommet, med for lite romklang til opptak og for mye vokal der salen trenger hjelp. Det kan være helt riktig, men du bør vite det på forhånd og planlegge med eventuelt en ekstra romlydmikrofon som supplement.

Avtal kontakttype og nivå skriftlig. Balansert linjenivå er vanligvis tryggest, men sjekk hva bordet faktisk gir. Ta med reserveadaptere, og still spørsmålet om hvem som kobler til og fra. En feed som er avtalt muntlig, er ofte den som mangler når du står klar.

• Ledig utgang på bordet, eller må den deles?
• Hva ligger på feeden: salmiks eller ren miks?
• Kontakttype og nivå avtalt skriftlig

Romlydmikrofoner fanger det feeden ikke gir: publikums reaksjoner, klangen i salen og følelsen av å være til stede. Plasseringen avgjør mer enn mikrofonens pris. Står de for nær scenen, blir lyden hard og direkte. Står de for langt bak, drukner stemmene i romklang og hosting.

Test med et par stemmer på scenen og én person som går bak i salen og snakker normalt. Hør etter om ordene er forståelige og om musikk og tale ligger omtrent like høyt. Ta notater om hvor mikrofonene stod, så du kan gjenta eller justere ved neste anledning.

Husk også at mikrofoner på stativ tar plass i salen. Avklar med arrangøren hvilke seter som blir tatt ut av salg, og at kabler ikke ligger i gangveier. Et sikkert og ryddig oppsett er også et spørsmål om respekt for publikum og for de som jobber i lokalet.

• Test tale både nær scenen og bak i salen
• Noter mikrofonplassering for neste gang
• Avklar plass, seter og kabelføring med arrangøren

Tale og musikk kan ligge langt fra hverandre i styrke. Et stille replikkskifte etterfulgt av et fullt musikknummer er en klassisk felle: setter du nivået etter musikken, forsvinner stemmene, og omvendt gir musikken forvrengning. Be om å høre de sterkeste og de svakeste partiene under en prøve, ikke bare en lydsjekk med én mikrofon.

Sett opp en enkel regel for hvem som justerer underveis. Hvis operatøren på lyd rører nivåene midt i forestillingen uten å si fra, kan resultatet bli ujevnt. Avtal heller et trygt middelnivå med litt luft i toppen, og bruk generalprøven til å finne det.

Hodetelefoner er verktøyet som gjelder. Overvåk opptaket med hodetelefoner hele veien, ikke bare høyttalerne i salen. Det som høres bra ut i rommet, kan være tydelig skjevt i opptaket. Sørg for at noen faktisk lytter underveis, og at den personen ikke også har tre andre oppgaver.

• Hør både de sterkeste og de svakeste partiene
• Avtal hvem som får justere nivåer underveis
• Overvåk med hodetelefoner gjennom hele opptaket

Lyd er ikke bare teknikk. Musikk i forestillingen kan ha egne rettigheter, og replikker og sang fra deltakere krever samtykke på samme måte som bilde. Avklar dette før du bestemmer hva som skal spilles inn og hvem som får hørt resultatet, og skriv avklaringen inn i arbeidsflyten.

Spør også om opptaket skal inneholde publikumslyd. Latter og applaus er verdifulle, men enkeltstemmer kan være gjenkjennelige. Si fra på forhånd, for eksempel i billettinformasjonen, at lyd fra salen kan bli tatt opp, slik at ingen blir overrasket.

Ta vare på det som er avtalt. Et kort ark med navn på musikkverk, hvem som har gitt tillatelse og når, er nok til å gi deg ro i ettertid. Kari Nilsen på kurset går grundigere gjennom rettigheter og tillatelser, og dette er stedet der sjekklisten din bør knyttes til hennes del av opplegget.

• Avklar rettigheter for musikk før opptak
• Informer om at lyd fra salen kan tas opp
• Ta vare på avtalene i en enkel oversikt

Når du har gått gjennom punktene, bør du kunne svare på noen enkle spørsmål. Hva skal opptaket brukes til? Kan du hente feed fra bordet, og hva ligger på den? Hvor står romlydmikrofonene, og hvem har testet dem? Hvem passer på nivåene underveis, og med hvilket utstyr?

Hvis du ikke kan svare på ett av dem, er det akkurat der oppsettet er svakest. Bruk generalprøven til å rette opp det, ikke hovedforestillingen. Det er billigere å oppdage en dårlig plassert mikrofon på øvelsen enn å høre den i ferdig opptak.

Til slutt: velg det enkleste oppsettet som dekker formålet ditt, og som du faktisk rekker å teste. Flere mikrofoner gir flere ting som kan gå galt. Et rolig, kontrollert oppsett med gode notater gir som regel et bedre opptak enn et omfattende oppsett som ingen har hatt tid til å lytte til.