Spørsmålet vi får oftest
Nesten alle som tar kontakt med oss, stiller det samme spørsmålet i første samtale: hvor mange kameraer trenger vi? Det er et rimelig spørsmål, for antallet påvirker budsjett, bemanning og hvor mye plass dere må avsette i salen. Men det er sjelden riktig sted å begynne.
Vi pleier å snu spørsmålet. Hva skal opptaket brukes til, og hvem skal se det? Et opptak som skal dokumentere en oppsetning for arkivet har andre krav enn et som skal vises for publikum eller sendes til en festivalkomité. Når formålet er klart, blir det mye enklere å avgjøre hvor mange vinkler som trengs.
På kurset bruker vi første økt på akkurat dette. Deltakerne skriver ned formål, målgruppe og hvem som skal operere utstyret, før de tegner en eneste kameraposisjon.
Ett kamera: når det holder
Ett kamera på stativ midt i salen er et fullt gyldig utgangspunkt. For en liten scene, en forestilling med få aktører eller en generalprøve som bare skal dokumenteres, gir én fast totalvinkel et ærlig og rolig bilde. Det viktigste er at utsnittet er satt riktig fra start.
Plasser kameraet så høyt at hodene i fremste rad ikke blokkerer bildet, og la det stå noe bak midtlinjen slik at hele scenegulvet er med. Test utsnittet mens noen går gjennom de ytterste posisjonene scenografien bruker. Sett kameraet helt i ro under hele opptaket, uten zoom og panorering.
Svakheten er at bildet blir ensartet. Seeren ser alt, men ingenting kommer nær. Ansiktsuttrykk og små handlinger forsvinner, og det merkes særlig i dialogtunge stykker.
- Fast totalvinkel fra midten av salen
- Passer små scener og dokumentasjon
- Krever kun én operatør, eller ingen under selve opptaket
To og tre kameraer: hovedkamera, side og nærbilder
Med to kameraer får dere en klar arbeidsdeling. Hovedkameraet tar totalen og er bildets trygge bunn. Det andre kameraet står til siden eller på galleriet og tar halvtotaler og nærbilder, slik at klippingen får noe å velge mellom. Dette er ofte det beste forholdet mellom innsats og resultat.
Et tredje kamera gir mening når scenen er bred eller når forestillingen har tydelige parallelle handlinger. Det kan dekke en sidevinkel fra motsatt side, slik at dere unngår å ha begge kameraer på samme flanke. Da må dere samtidig tenke på hvem som styrer hvilket bilde, og hvordan operatørene får beskjed.
Poenget er ikke at flere kameraer gir bedre opptak. Hvert ekstra kamera krever en operatør som vet hva den skal gjøre, og en plan for hva som skjer når noe går galt.
- Hovedkamera: total, fast eller med rolige justeringer
- Sidekamera: halvtotal og dialog
- Nærbildekamera: ansikter og viktige gjenstander
Scenens størrelse og forestillingens tempo
To forhold avgjør mer enn noe annet: hvor stor scenen er, og hvor raskt det skjer noe. På en bred scene med mange aktører mister en enkelt totalvinkel detaljene, og en sidevinkel gjør at dere kan følge handlingen uten å zoome hardt inn på ett punkt.
Tempoet teller også. En rolig forestilling med lange replikker tåler langsomme bildeskifter og få vinkler. En forestilling med raske scenebytter, dans eller kor krever at operatørene vet på forhånd hvor de skal være, ellers henger bildet etter handlingen.
Vi ber derfor deltakerne gå gjennom manus eller regibok og markere hvor tempoet endres. Der tempoet øker, trenger dere flere ferdigplanlagte utsnitt. Der det synker, kan et enkelt bilde stå i ro.
Bruk generalprøven til å teste vinklene
Den vanligste feilen er å se vinklene første gang under selve forestillingen. Generalprøven finnes for å teste dem. Sett opp kameraene som planlagt, ta opp et par scener og se materialet etterpå, gjerne sammen med regissøren.
Da oppdager dere raskt at en lyskilde står rett i bildet, at en stolrad skjuler gulvet, eller at nærbildet kommer for sent når replikken faller. Slike ting er lette å rette på en prøve og nesten umulige å rette på under forestilling med publikum i salen.
Noter hva som fungerte, hva som må flyttes, og hvem som skal gjøre hva. Disse notatene blir grunnlaget for skuddlisten som operatørene følger ved hovedopptaket.
- Se gjennom opptaket med regissøren
- Noter flyttinger og utsnitt per scene
- Avklar hvem som opererer hvilket kamera
Et praktisk utgangspunkt
Hvis dere skal ha et enkelt svar å ta med videre, er det dette: begynn med to kameraer og to operatører som har øvd sammen. Ett til totalen, ett til nærbilder og sidevinkel. Det gir variasjon uten å gjøre arbeidet uoversiktlig.
Legg til et tredje kamera først når dere ser et konkret behov i generalprøven, ikke fordi utstyret er tilgjengelig. Og husk at rettigheter og samtykke fra deltakerne må være avklart før noen kamera settes på opptak, uansett hvor mange dere bruker.
Spør oss gjerne om dere er usikre. Vi går gjennom scenen, forestillingen og bemanningen og hjelper dere å lande på et antall som passer akkurat deres oppsetning.
Antall kameraer er et resultat av formål, scenestørrelse, tempo og bemanning, ikke et mål i seg selv. Start enkelt, test på generalprøven og bygg ut bare der opptaket trenger det. Da får dere et rolig og lesbart bilde av forestillingen, og operatørene vet hva de skal gjøre når lyset slås på.
