Å teste lyset med øynene i stedet for kameraet
Den vanligste feilen jeg ser hos deltakerne, er at de stiller seg midt i salen, ser på scenen og konkluderer med at lyset ser fint ut. Øyet tilpasser seg mørke og sterke flater i løpet av sekunder. Kameraet gjør ikke det. Det som oppleves som en lun, dempet stemning for publikum, kan på opptaket bli en mørk flate med støy i skyggene.
Test derfor alltid med selve kameraet, med samme innstillinger som du skal bruke under forestillingen. Sett opp hovedkameraet på den plassen det skal stå, og se på bildet i søkeren eller på en ekstern skjerm. Be en person gå gjennom scenen i kostymet de faktisk skal ha på, slik at du ser hvordan stoff, hud og bakgrunn oppfører seg samtidig. Ta gjerne korte testklipp som du kan se på en større skjerm etterpå.
- Bruk samme kamera og innstillinger som under forestillingen
- Se på bildet, ikke bare på scenen
- La en person i kostyme gå gjennom hele scenegulvet
Å glemme at eksponeringen må ligge fast
Automatisk eksponering høres trygt ut, men på en teaterscene er den ofte en felle. Når en skuespiller i lys drakt går inn mot en mørk bakgrunn, justerer kameraet lysstyrken fortløpende, og bildet pumper opp og ned midt i en replikk. Resultatet er et opptak som er vanskelig å se på, og som sjelden lar seg rette opp i etterarbeidet.
Sett i stedet eksponering, lukkertid og hvitbalanse manuelt. Velg en lukkertid som passer bildefrekvensen, og juster blenderåpning eller forsterkning til ansiktene er riktig belyst i de viktigste scenene. Noter verdiene i en liste som følger opptaket. Da kan en annen operatør stille inn et sidekamera til samme utseende, og du slipper at hovedkameraet og nærbildene ser ut som to ulike forestillinger.
- Slå av automatisk eksponering og hvitbalanse
- Noter alle verdiene i en felles liste
Å teste med arbeidslys i stedet for forestillingslys
Mange tester lyset mens scenen fortsatt står i arbeidslys eller med en enkel generell belysning. Det gir et helt annet bilde enn selve lysoppsettet til forestillingen. Fargetemperaturen er en annen, kontrasten er en annen, og de effektene regissøren har bygget opp, kommer ikke fram.
Be lysteknikeren kjøre gjennom de faktiske lysbildene, scene for scene, mens kameraet står klart. Bruk generalprøven eller en teknisk prøve til dette. Vær særlig oppmerksom på overganger, der lyset går fra mørkt til sterkt eller skifter farge, for det er der bildet oftest sprekker. Hvis en scene er for mørk til å filme trygt, er det bedre å ta det opp med lysteknikeren nå enn å oppdage det i opptaket.
Å la lysendringer komme som en overraskelse
Lysteknikeren kjenner forestillingen, men operatøren kjenner ikke nødvendigvis lysskiftene. Et plutselig blackout, en rask scene med motlys eller en spotlight som slås på midt i en monolog kan gjøre at kameraet mister bildet for noen sekunder. Det er sjelden noen sin feil. Det er en avtale som aldri ble gjort.
Sett deg ned med lysteknikeren før opptaket og gå gjennom lysskissen. Be om en kort liste over de endringene som er mest krevende for kamera: raske skifter, sterke motlys og scener med svært lite lys. Avtal om mulig små justeringer, for eksempel at et ansikt får litt mer fyll i en mørk scene. Husk at lysteknikeren fortsatt skal tjene forestillingen først, og at et kompromiss gjerne er en liten endring, ikke en ny lysplan.
- Be om en liste over de mest krevende lysskiftene
- Avtal små justeringer, ikke en ny lysplan
Å teste bare ett kamera og én posisjon
En lysprøve fra hovedkameraet forteller lite om hvordan nærbildene eller sidekameraet vil se ut. Fra siden treffer lyset skuespillerne annerledes, og en operatør nær scenen kan se skygger og refleksjoner som aldri vises fra midten av salen. Spesielt kan sterke lyskastere havne rett i et sidekamera og skape blending.
Gå gjennom hver kameraposisjon for seg, også de som bare skal brukes en kort stund. Kontroller at ingen lyskilder står rett inn i linsen, og at ansiktene har brukbar lysstyrke fra alle vinkler. Er forskjellen mellom kameraene stor, velger du heller å justere eksponeringen på de enkelte kameraene enn å tvinge fram ett uttrykk. Det viktigste er at overgangene i klippet ikke blir synlige for den som ser opptaket.
Å hoppe over notatene etter testen
Når testen er ferdig, føles det som om jobben er gjort. Men uten notater forsvinner det du lærte, ofte før forestillingen starter. En annen operatør tar over, verdiene blir justert i farten, og den gode innstillingen er borte.
Skriv ned hva som ble bestemt: eksponeringsverdier, hvilke scener som er krevende, hva lysteknikeren har lovt, og hvilke posisjoner som må følges opp. Hold notatene korte og samle dem på ett ark som alle operatørene har tilgang til. Etter forestillingen kan du føre på hva som faktisk fungerte, slik at neste produksjon starter med et bedre utgangspunkt. En god lysprøve gir ikke bare et bedre opptak, men også et bedre grunnlag for samarbeidet med de andre.
- Skriv ned verdier, avtaler og krevende scener
- Del notatene med alle operatørene
Feilene i lystesten handler sjelden om utstyr. De handler om rekkefølge og avtaler: å teste med kameraet, låse eksponeringen, bruke forestillingslyset, snakke med lysteknikeren og skrive ned det dere kommer fram til. Gjør du dette i ro før opptaket, trenger du ikke å løse problemene mens publikum sitter i salen. Da blir lyset en del av planleggingen, ikke noe du reagerer på underveis.
