Hva en lydfeed egentlig er
Ordet feed brukes ofte som om alle vet hva det betyr. I praksis er en lydfeed en kopi av lyden som lydteknikeren allerede har blandet i salen. Signalet går ut fra en egen utgang på miksebordet, gjennom en kabel, og inn i kameraet eller opptakeren. Du slipper dermed å fange alt med mikrofoner som henger i taket.
Fordelen er at du får lyden slik teknikeren hører den: replikker fra scenemikrofonene, musikk fra avspilling og eventuelle effekter. Ulempen er at feeden ikke inneholder rommet. Det som skjer i salen, som latter, applaus og klang, finnes ikke i signalet. Derfor snakker vi om to kilder som skal fungere sammen, og ikke om én som erstatter den andre.
På kurset starter vi her fordi mange kommer med en antakelse om at «lyd fra bordet» automatisk er ferdig lyd. Det er den sjelden. Den er et godt råmateriale, og det er ditt ansvar å kontrollere hva som faktisk kommer ut av kontakten.
- Feed er et signal, ikke en ferdig lydspor
- Det kommer fra en utgang på miksebordet
- Det inneholder ikke romklang eller publikum
Mono, stereo og hva teknikeren mener med «gruppe»
Når du spør om en feed, kommer det gjerne et motspørsmål: hva slags utgang vil du ha? En stereoutgang gir venstre og høyre kanal, slik salen får det. En gruppeutgang samler for eksempel bare talemikrofonene. En såkalt aux-utgang er en egen miks som teknikeren kan lage til deg, uavhengig av det publikum hører.
Det siste er ofte det beste for opptak. Salen trenger kanskje mer musikk i høyttalerne for å fylle rommet, mens opptaket trenger mer tale for å bli forståelig i ørepluggene hjemme. Med en egen aux-miks kan teknikeren tilpasse feeden uten å endre noe for publikum, og du slipper å be om kompromisser midt i generalprøven.
Avtal dette i god tid. Noen mikserbord har ingen ledige utganger, og da må løsningen bli en annen, for eksempel en splitter eller en ekstra opptaker ved bordet. Det er bedre å oppdage det i planleggingen enn når kameraene er rigget.
- Stereo: det salen hører, sendt videre
- Gruppe: for eksempel bare tale
- Aux: en egen miks laget for opptaket
Nivå, clipping og den lille lampen som lyser rødt
Nivå betyr hvor sterkt signalet er når det kommer inn i opptakeren. Er det for svakt, blir støyen tydelig når du skrur opp i etterkant. Er det for sterkt, oppstår clipping: toppene av lydbølgen kuttes av, og resultatet er en skarp, hes forvrengning som ikke lar seg reparere. Den røde lampen eller toppen på nivåmåleren er varselet.
En vanlig feil er at noen setter nivået mens teknikeren tester med en enkelt stemme. Så kommer ensemblet, eller en kraftig musikkinnslag, og alt går i rødt. Be derfor om test med det sterkeste partiet i stykket, ikke det roligste. Sett nivået slik at de høyeste øyeblikkene lander et stykke under toppen.
Husk også at kameraets innebygde automatikk kan jobbe imot deg. Mange kameraer justerer nivået selv og pumper opp bakgrunnsstøy i stille passasjer. Slå den av når du har en feed, og styr nivået manuelt.
- Test med det sterkeste partiet i stykket
- Slå av automatisk nivåstyring på kameraet
- La toppene ligge godt under maksimum
Romlydmikrofoner: det feeden ikke har
Når feeden er ren og tydelig, kan opptaket likevel låte steril. Det mangler luft. Her kommer romlydmikrofonene inn: to mikrofoner som plasseres i salen, gjerne litt opp og bak i publikumsområdet, og som fanger klangen, applausen og følelsen av å sitte der.
Poenget er å blande dem forsiktig inn under feeden. Feeden bærer replikkene, og romlyden gir rommet. Blir romlyden for sterk, mister du taleforståelsen. Blir den for svak, høres det ut som en studioinnspilling av noe som egentlig var levende. Som regel holder det at den ligger merkbart lavere enn feeden.
Plasser mikrofonene unna ventilasjon, dører og steder der folk kommer til å snakke. Et publikum som hoster eller rasler med programmet rett ved en mikrofon, kan ødelegge en ellers fin scene, og det hjelper ikke å skylde på salen etterpå.
- Plasser dem opp og bak i salen
- Bland dem lavere enn feeden
- Hold dem unna dører og ventilasjon
Synk: når lyd og bilde ikke går i takt
Når du har flere lydkilder og flere kameraer, kommer synkronisering inn. Lyd som kommer litt for sent eller litt for tidlig i forhold til leppene, oppleves som uro hos tilskueren, selv om de ikke kan si hva som er galt. Digitale kabler og mellomledd kan legge til små forsinkelser som ikke merkes under opptaket.
En enkel rutine er å lage et tydelig felles referansepunkt i starten: et klapp som alle kilder fanger, eller et testsignal sendt gjennom hele kjeden. I redigeringen justerer du så kildene mot dette punktet. Det tar et minutt under oppsettet og sparer timer etterpå.
Be også om at alle opptakere bruker samme samplingsfrekvens. Blander du ulike innstillinger, kan lyden sakte drive ut av takt i løpet av en lang forestilling, og da hjelper ikke ett enkelt klapp i starten.
- Lag et felles klapp eller testsignal
- Bruk lik samplingsfrekvens på alle opptakere
- Kontroller synk også mot slutten av opptaket
Hva du bør spørre teknikeren om før dagen
Mye av dette løses ved én samtale med lydteknikeren. Spør hvilken utgang som er ledig, hvilket kontakttype den har, om du kan få en egen miks, og om teknikeren er til stede under hele opptaket. Spør også om det er endringer i musikk eller mikrofoner mellom øvelsen og forestillingen.
Møt opp tidlig og lytt i hodetelefoner mens teknikeren kjører en reell passasje. Det er ikke respektløst å ta tid til dette. De fleste teknikere setter pris på at noen bryr seg om hva som går ut av bordet, og de gir gjerne råd om hva som fungerer i akkurat denne salen.
Skriv ned innstillingene du ble enige om. Neste gang, i samme sal eller med samme gruppe, har du et startpunkt og slipper å begynne på nytt.
- Hvilken utgang og kontakttype er ledig?
- Kan du få en egen aux-miks?
- Hva endres mellom øvelse og forestilling?
Feed er et enkelt ord for en viktig kjede: signal fra bordet, riktig nivå, god blanding med romlyd og kontrollert synk. Når du kan stille de rette spørsmålene til teknikeren, blir resten av oppsettet rolig og forutsigbart. Det er der kurset vårt begynner, og det er ofte der opptak vinnes eller tapes.
