Hvorfor rettigheter kommer først i planen
I disse høstukene har vi lagt om rekkefølgen i modulen Rettigheter og tillatelser. Tidligere kom den mot slutten av kurset, etter kameraposisjoner og lyd. Nå står den tidlig, fordi mange teatergrupper oppdager først sent at opptaket de har planlagt ikke kan brukes slik de hadde tenkt.
Det handler sjelden om vond vilje. En amatørgruppe har ofte fått lov til å sette opp et stykke, men ikke uten videre til å filme det og dele opptaket. Rettighetshaveren kan ha egne vilkår for opptak, og de vilkårene er lettere å møte når de er kjent før prøvene begynner.
Vi lærer deltakerne å stille spørsmålet om opptak samtidig som de søker om å sette opp stykket. Da blir svaret en del av grunnlaget for produksjonen, ikke en overraskelse uken før premieren.
- Spør om opptak samtidig som oppsetningsretten
- Noter hva opptaket skal brukes til
- Lagre svaret sammen med øvrige produksjonsdokumenter
Hva sjekken av forestillingsrettigheter består i
Sjekken er enkel i form, men krever nøyaktighet. Du finner ut hvem som har rettighetene til teksten, musikken og eventuelle koreografier, og om hver av dem tillater opptak. Svaret skal ikke bygge på antakelser eller gamle e-poster, men på noe skriftlig som kan vises frem.
Vi ber deltakerne også skille mellom tre bruksformer: opptak til intern bruk i gruppen, opptak til arkiv, og opptak som skal vises for publikum eller legges ut. Tillatelsen kan gjelde for den ene uten å gjelde for de andre, og det er den smaleste bruken som gjelder inntil noe annet er avtalt.
Musikk som spilles i stykket er ofte en egen sak. Selv om manuset er fritt, kan en innspilling eller et arrangement ha andre rettighetshavere. Vi bruker tid i kurset på å gå gjennom en typisk rekvisittliste og lydliste for å finne slike punkter.
- Tekst, musikk og koreografi kan ha ulike rettighetshavere
- Skille mellom intern bruk, arkiv og visning
- Be om svar skriftlig
Samtykke fra deltakerne på scenen
Skuespillere, statister, musikere og barn og unge i produksjonen har alle en rett til å vite at de blir filmet og hva opptaket skal brukes til. Vi anbefaler et enkelt skjema som hver deltaker leser og signerer før første opptak, med plass til å svare ulikt på intern bruk og offentlig visning.
For deltakere under 18 år trengs samtykke fra foresatte. Det er en av de tingene arrangører oftest glemmer, særlig når gruppen er stor og noen kommer med i siste liten. Kari Nilsen går gjennom en rutine i kurset der navnelisten og samtykkelisten sjekkes mot hverandre.
Samtykke kan også trekkes tilbake. Vi lærer deltakerne å legge inn en rutine for hva som skjer da: hvem som får beskjed, og hvordan en scene kan klippes eller utelates fra opptaket uten at resten av forestillingen blir ubrukelig.
- Eget samtykke fra foresatte for deltakere under 18 år
- Skjema med valg for intern og offentlig bruk
- Avtal på forhånd hva som skjer hvis noen trekker seg
Publikum, lokale og andre forhold i salen
Opptak i en sal med publikum reiser egne spørsmål. Publikum kan komme med i bildet, særlig ved totalbilder fra salen. Det vanlige er å si fra ved billettkjøp eller med tydelig skilting ved inngangen at forestillingen filmes, og å velge kameravinkler som ikke viser enkeltpersoner i publikum.
Lokalet kan også ha regler. Mange kulturhus og bygdehus har egne vilkår for bruk av kamera, stativ og kabler, og noen krever at du melder fra til driftsansvarlig. Det er raskt avklart, men må gjøres i god tid, ikke samme kveld som opptaket.
Vi tar dette opp i kurset sammen med kameraposisjonene, fordi plasseringen av hovedkameraet i salen både påvirker bildet og hvor mange tilskuere som havner i det. Planen for rettigheter og planen for kamera henger tett sammen.
- Varsle publikum med skilt eller billettinfo
- Velg vinkler uten enkeltpersoner i salen
- Avklar lokalets regler for utstyr
Dokumentasjon i arbeidsflyten
Det er ikke nok å ha fått tillatelse. Den må kunne finnes igjen når noen spør, ofte måneder etter at opptaket er gjort. Vi lærer deltakerne å samle alt i én mappe per produksjon, med tillatelse fra rettighetshaver, signerte samtykker, lokalets avtale og en kort logg over hvem som ga hva og når.
Mappen følger opptaket hele veien, også til den som klipper materialet. Før en klipper begynner, bør hun vite hvilke scener som ikke kan brukes og hvilke deltakere som ikke har samtykket til offentlig visning. Det sparer dem begge for arbeid som må gjøres om.
Kurset avsluttes med at hver deltaker lager sin egen sjekkliste for arrangører, bygget på erfaringene fra de tre foregående leddene. Listen er ment å brukes i neste produksjon, ikke bare å ligge i en perm.
- Én mappe per produksjon
- Del status på samtykker med den som klipper
- Bruk sjekklisten på nytt i neste prosjekt
Hva du sitter igjen med etter modulen
Etter modulen kan du gå gjennom en produksjon og si hva som mangler av tillatelser, og i hvilken rekkefølge de bør innhentes. Du kjenner skjemaene, vet hvem du skal spørre, og har en frist for hvert ledd som passer med prøveplanen.
Modulen gir ikke juridisk rådgivning og erstatter ikke avtalen din med rettighetshaveren. Den gir deg rutinen og språket du trenger for å ha en ryddig samtale med dem, og for å dokumentere resultatet.
Vi har sett at grupper som har dette på plass tidlig, bruker mindre tid på å bekymre seg senere. Opptaket kan planlegges rolig, og resultatet kan brukes slik gruppen hadde ment.
Rettigheter og samtykker er ikke et hinder for teateropptaket, men en del av forarbeidet på linje med kameraposisjoner og lystester. Når spørsmålene stilles tidlig og svarene lagres på ett sted, kan operatørene konsentrere seg om bildet. Det er den rekkefølgen vi nå lærer bort fra første kursdag, og det er den vi anbefaler for neste produksjon.
