Tid på scenen er den største posten
Når arrangører spør meg hva en lystest koster, svarer jeg nesten alltid at det handler om timer på scenen. Et kamera koster ikke mye ekstra å la stå på stativ, men en tom scene med rigget lys er sjelden ledig. Lokalet må leies, lysteknikeren må være til stede, og noen må låse opp og låse igjen. Det er disse timene som avgjør regningen, ikke selve testingen.
En enkel test med ett kamera og et fast lysbilde kan gjøres på en drøy time. Skifter lyset mellom scener, må hvert lysbilde sees gjennom kameraet, og da går det fort to til tre timer. Jeg anbefaler at du regner med tiden først og utstyret etterpå, fordi det er tiden som er vanskelig å få tak i på kort varsel.
Mange velger å legge testen til dagen før generalprøven, når scenen allerede er rigget. Det sparer ofte en egen leiedag, men krever at lysteknikeren har tid til å stille inn lys i stedet for bare å fullføre riggingen. Spør om dette tidlig, så blir prisen mer forutsigbar.
- Leie av scene og lokale per time
- Lysteknikerens tid under testen
- Antall lysbilder som skal sees i kamera
Antall kameraer og vinkler
Hvert ekstra kamera betyr en ekstra eksponeringskontroll. Hovedkameraet i salen ser scenen bredt, mens sidekameraet ofte står nærmere og møter helt andre lysforhold. Et skarpt sidelys som ser fint ut fra salen, kan brenne ut ansikter i nærbildet. Derfor må du teste hver posisjon for seg, og det legger til tid selv om utstyret er det samme.
Prisen stiger ikke lineært. Det første kameraet krever mest, fordi du lærer scenen å kjenne. Det andre og tredje går raskere, siden du allerede vet hvor lyset er hardt og hvor det faller av. Likevel bør du sette av minst femten til tjue minutter per kamera og per vanskelig scene.
Er det flere operatører, må de dessuten kunne snakke sammen under testen. Det betyr kommunikasjonsutstyr og en som leder gjennomgangen. Små grupper klarer seg ofte med en operatør som flytter seg mellom posisjonene, og det holder kostnaden nede.
Lysrigg og hvor fast den er
Hvis lyset allerede er satt for forestillingen og skal stå urørt, er testen billig. Du ser gjennom kameraet, noterer eksponering og er ferdig. Blir lyset endret etter testen, må alt gjøres om. Jeg har sett produksjoner som betalte to ganger fordi regissøren fant på nye farger dagen før premieren.
Spør derfor regissør og lysteknikeren når lysplanen er låst. En låst plan gir én test, en åpen plan gir flere. Blanding av sceneprojektører, bevegelige lamper og sterke fargeskift gjør også eksponeringen vanskeligere å holde jevn. Kameraet tåler langt mindre kontrast enn øyet.
Det koster lite å be om en lysplan på papir. Den viser hvilke lysbilder som brukes når, og lar deg planlegge testen etter forestillingens rekkefølge i stedet for å lete på scenen.
- Lysplanen bør være låst før testen
- Fargeskift og mørke scener tar lengst tid
- Be om lysplan på papir i forkant
Avtalen med lysteknikeren
Mange undervurderer samarbeidet med lysteknikeren. Hen kan ofte justere intensitet litt ned eller opp mellom to scener uten at publikum merker noe, og det kan bety forskjellen mellom et brukbart og et ubrukelig opptak. Men slike endringer må avtales på forhånd og skrives ned, slik at de gjentas på selve opptaket.
Lysteknikeren bruker tid på dette, og noen steder er det en del av husets drift, andre steder betales det separat. Spør om det før du bestemmer deg, ikke etter. Ofte er det frivillige som styrer lyset, og da handler kostnaden mer om å få dem til å møte opp ekstra enn om penger.
Gi lysteknikeren en kort liste over hva kameraet trenger: ansikter som ikke blir overeksponert, ingen helt svarte scener, rolig overgang mellom bilder. Listen er enkel å lage og sparer mye diskusjon midt i testen.
Det som ikke trenger å koste noe
Ikke alt i en lystest koster penger. Notatene du lager, kan være et ark med scenenummer, eksponeringsverdi og merknader om hvor lyset er hardt. Dette tar en halvtime å skrive og kan brukes på alle senere opptak i samme lokale. Det er billigere enn å gjette hver gang.
Du kan også bruke generalprøven som test, hvis dere uansett skal ha lyset oppe. Da deler du kostnaden med produksjonen, og operatørene får se lyset med skuespillere på scenen, noe en tom scene aldri viser. Ulempen er at du ikke kan stoppe prøven for å justere.
Til slutt: ta noen stillbilder fra hver posisjon. Det koster ingenting og gir deg et sammenligningsgrunnlag når du skal avtale endringer med lysteknikeren.
- Skriftlige notater gjenbrukes senere
- Generalprøven kan fungere som test
- Stillbilder fra hver posisjon er gratis dokumentasjon
Slik setter du et realistisk budsjett
Start med å telle: hvor mange scener har lyset som skifter tydelig, hvor mange kameraer skal brukes, og hvor mange timer er scenen tilgjengelig. Gang gjerne tiden med to hvis dere ikke har gjort dette før. En første lystest tar nesten alltid lengre tid enn man tror, fordi man må lære både rommet og utstyret å kjenne.
Legg deretter til tid for lysteknikeren og eventuell leie av lokale. Er det snakk om en liten teatergruppe i et bygdehus, kan hele posten være beskjeden. Er det en større scene med full rigg, bør du sette av en egen dag.
Det viktigste er å avtale rammene skriftlig med lokalet og lysteknikeren i god tid. Uklare avtaler er den vanligste grunnen til at lystesten blir dyrere enn planlagt.
Prisen på en lystest følger i hovedsak tiden på scenen, antall kameraer, hvor låst lysplanen er og hvor mye lysteknikeren må bidra. Planlegger du dette tidlig, skriver ned avtalene og bruker prøver og notater klokt, holder du kostnaden nede uten å gå på akkord med bildekvaliteten. En ryddig test gir deg et trygt utgangspunkt for hele opptaket.
